4. juli 2018

KOMMENTAR: De rødgrønnes politiske selvmord og ønske om å ta Norge med dem

Åpne grenser, fri velferd, ingen integreringskrav, støtte til islamske organisasjoner, avvikling av den kristne statsreligionen, ghettofisering, gjengdannelser i byene, diskriminerende ansettelsespraksis for etniske nordmenn, massiv utbygging av grøntområder, nedprioritering av jernbane og offentlig transport, mangel på barnehage- og skoleplasser, bygging av stygg og postmoderne arkitektur i eldre tradisjonell bebyggelse, fulle fengsler, enorme avgifter på livsnødvendige ting som bil og hus, arveavgift, arbeidsgiveravgift, eiendomsskatt, miljøskatt, støtte til NRK og aviser, tvangsutflytting av handikappede, syke og eldre fra sine hjem, nedprioritering av psykisk helsevern, sentralisering av sykehus, brannvesen og politi, oppbygging av en enorm stat med titusenvis av unødvendige ansatte og etater som koster milliarder i skattekroner, milliarder i årlig bistandshjelp uten resultat og mye, mye mer.

Arbeiderpartiet og de rødgrønne har vært bremsen heller enn frigjøringen av det norske folkets innsats og innbetalte skatter. Deres totale kontroll over media, utdanningsinstitusjoner og fagforeninger har vært en katastrofe for den norske nasjonen.

Den største katastrofen var åpningen av den norske grensen til mennesker fra den tredje verden.

Og vi må ikke glemme den rosa elefanten i rommet. Eller de mange kistene på gravlunden av nordmenn som har mistet livet som følge av masseinnvandringen. Mange, og vi snakker doble og tredoble tall fra Utøya, av nordmenn som har har blitt knivstukket, kvalt, sparket, slått, hakket opp, kjørt ned, dyttet utfor stup og skutt ihjel i leiligheter, hus, på gater, torg, i skog og mark, og på offentlig transport.

Deretter har vi nordmenn som har blitt avhengig av narkotiske stoffer, enten frivillig eller ufrivillig av utenlandske selgere og gjenger i byene. Plata og Skippergata i Oslo har sett mang en nordmann trekke sin siste pust etter heroin importert og solgt av innvandrere som var hentet inn av Arbeiderpartiet.

Til slutt har vi de nordmennene som har tatt livet sitt av depresjon og psykiske problemer. I et samfunn som kastet dem på gaten, som ikke hadde ressurser til å ta vare på dem, ikke kunne tilby dem arbeide og endret deres sosiale hverdag til det ugjenkjennelige. Å miste sitt nærområde, sine venner som flytter ut (som har råd til det), tap av arbeidsplass og samhold på arbeidsplassen. Som har mistet sin trygghet i hverdagen gjennom trusler, vold, innbrudd og voldtekter. Traumatiske hendelser for de som vet hva det er å oppleve dette. En av de største løgnene som noensinne har fått fotfeste i den norske offentligheten er den som påstår at innvandrere tar de jobbene nordmenn ikke vil ha. Sto Norge stille før 1970? Nei.

Titusenvis av familier har blitt berørt av masseinnvandringen i en eller annen form. Mange familier har brutt opp da erfaringen var for sterk og ødeleggende. Barn må busses til skoler i andre bydeler, folk tør ikke gå hjem på kvelden, nabolaget er ødelagt med bråk og hærverk. Denne konsekvensen og nedgraderingen av livskvaliteten til den norske mann, kvinne og barn forårsaket av masseinnvandringen kommer sjelden eller aldri frem i media eller diskuteres offentlig.

Hva er kostnaden for hver mann og gutt som er slått ned som ikke kan gå på jobb eller skole igjen? Hva er kostnaden for hver kvinne og jente som har blitt voldtatt og aldri kan ha et normalt forhold eller få barn? Hva er kostnaden for et barn som har blitt systematisk mobbet og utsatt for rasisme av innvandrere i hele barndommen? Mennesker som må ha psykisk hjelp, oppfølging, medisiner og ikke klarer å tilpasse seg normalt til samfunnet? Som ender på uføre og attføring.

Senskadene på den etnisk norske befolkningen som følge av masseinnvandringen er like viktige og reelle som noe annet som påvirker oss i hverdagen. Og betydelig mer skadelig enn miljøforurensing som er den store snakkisen fra de rødgrønne politikerne nå om dagen. For gud bedre om de måtte snakke om noe som faktisk berørte folk. Et godt bevis på dette er den “norske flukten” fra byene og ut i nærliggende områder, noe som nå gjør at Oslo vil bli en minoritetsby for etniske nordmenn innen 2040.

De som frivillig og vitende gir sin stemme til den rødgrønne politiske sfæren er med på demonteringen og avviklingen av den norske velferdsstaten og vårt trygge og frie land.

Dere har blod på deres hender.

Middelaldrende mann med temperament. Rettferdig, ærlig og glad i landet sitt.

Share