23. mars 2017 • English version

Debatt: Venstreorienterte medier samler seg – frykter sannheten og det frie ord

Galskap. Dette defineres noen ganger som en ide om at man prøver den samme løsningen gang på gang og forventer nye resultater.

Noen mener imidlertid at en mer korrekt definisjon på galskap er som følger;

En mental sykdom av så alvorlig grad at en person ikke kan skille mellom fantasi og realitet, ikke kan ta vare på seg selv som følge av denne psykosen, eller er utsatt for ukontrollerbar impulsiv oppførsel.

Uansett hvem av de to man mener definerer galskap korrekt, så synes jeg begge passer ganske greit for det mediene bedriver med i dag.

Mediene står bom stille. Det finnes ikke noe rom for nytenking eller politisk objektivisme. Dagens norske medier er ikke nyhetsformidlere, men politiske støttespillere for den rødgrønne siden av politikken. En blanding av heiagjeng og aktiv medspiller som har dype og personlige røtter hos Arbeiderpartiet og deres støttespillere. Som går til angrep på kommando med blind lydighet.

Bjeff. Bjeff. Bit.

Å komme inn i et kontorlandskap hos et statsstøttet norsk mediehus i dag vil oppleves som et besøk til et ubebodd hus som ikke har vært luftet på mange år. Støvet ligger tett over alle overflater. Lukten fra de gamle møblene tynger ned luften og gir en blanding av sødme og kvalme. Edderkoppnettene dekker vinduer og døråpninger. Man blir nesten omtåket av å være der. Man ønsker seg ut for å få frisk luft og sol.

Alle mener det samme

Meningsmangfold eksisterer rett og slett ikke. Er det en påstand eller fakta? Undersøkelser gjort av Frank Aarebrot under Nordiske Mediadager viser følgende:

KLAR OVERVEKT: Partier som offisielt kaller seg kommunistiske eller tilhører en gren av den sosialistiske ideologien har en urovekkende stor andel av journalistenes stemmer. Legger man til Arbeiderpartiet, som var et  kommunistisk parti da det ble etablert ordentlig i norsk politikk, så er «seieren» total og makten tatt. Redaktørenes storting ser omtrent lik ut. (Professor Frank Aarebrot/Nordiske Mediedager 2016).

Det finnes ingen journalister eller redaktører i Dagbladet, VG eller NRK som er eller kaller seg nasjonalistiske eller nasjonalkonservative. Ingen av dem har en politisk bakgrunn som ønsker strengere kontroll av grensene, å ivareta tradisjonell norsk kultur og verdier eller ønsker et Norge hovedsaklig befolket av hvite, etniske nordmenn. (De kan muligens si de ønsker det, men deres politiske bakgrunn og journalistiske virke sier annerledes).

Faktisk har journalister fra disse tre medieinstitusjonene offentlig gått ut og sagt at det er for mange hvite, etniske nordmenn i Norge. De presiserer at hvite folk stemte på Trump. At hvite folk stemte på Brexit. At hvite folk er et problem. Tror du meg ikke? Les denne artikkelen og se lenkene nederst.

Her er tre skjermdumper fra NRK, Dagbladets Marie Simonsen og VGs tidligere utenrikskorrespondent, Camilla Bjørn, før valget i USA.

HEIAGJENG: Norske medier og journalister oppfører seg mer som en heiagjeng for rødgrønn politikk enn å faktisk skrive om nyheter og informere sine lesere.

Hvem skal de faktasjekke?

Saddams masseødeleggelsvåpen, sigøyner-saken, ambulansesaken, Libya-konflikten, hvite hjelmer i Syria, sexovergrepene i Køln og festivalene i Sverige, masseovgrepene i Storbritannia, drosjesvindelen i Oslo. Sakene er der, uansett tema. Felles for dem alle er at sannheten kom ut fra andre kilder enn mainstream media. Massemediene ble avslørt, avkledd og kastet i skammekroken. Hvorfor løy mediene? Hvorfor holdt de tilbake informasjonen? Hvorfor valgte de å vri og vrenge på innholdet slik at det passet en spesiell politisk ideologi?

Hvorfor fortsetter de å gjøre det?

Nettsider som Drudge, Breitbart, Daily Caller, Fria Tider, Axpixlat, internettbaserte mediegiganter som The Blaze, Infowars og Rebel Media, samt eksplosjonene på Youtube, Facebook og Twitter med stjerner som Milo Yiannopoulos, Steven Crowder, Joe Rogan, Dave Rubin, Tomi Lahren og Dana Loesch har destruert mainstream media. Vi snakker om milliarder av besøkende til disse nettsidene og plattformene.

Massemedia har mistet narrativet.

Hvorfor ble Hillary hyllet og hennes historier og skandaler holdt skjult under den amerikanske valgkampen? Hvorfor påstod mediene at hun ville vinne – selv om velgerne ville det annerledes? Brexit slo massemedia i bakhodet så det sang. Ingen forsto at britene ville ut av EU. Avisene var lamslåtte og uten svar. (Det eneste man hadde var ord som fremmedfrykt og rasisme).

Hvorfor går media så hardt ut mot Trump? Det handler ikke bare om kritikk, men om regelrett hets og løgner. Om mobbing. Man gjør det bevisst og med overlegg. Slikt kommer man ikke unna med i dag.

De store mediekonglomeratene i verden har tilsammen tapt millioner av millioner av seere – men ikke minst har de tapt hvordan nyhetene formidles og med hvilken vinkling.

I Sverige gir den svenske lisensgiganten SVT sine journalister en håndbok i hvordan de skrive nyheter. Nei, det er ikke tull.

Men istedenfor å trykke på reset-knappen inne på redaksjonene og tilpasse seg den nye hverdagen. Innrømme at de har blitt avslørt og avkledd og be om unnskyldning, så planter de flagget enda dypere og fortsetter med den samme gamle formelen. Som om resultatet skulle bli annerledes i dag. Galskap.

Hvorfor skal man plutselig bedrive faktasjekk når man har mistet monopolet sitt? Nå som man plutselig må konkurrere med andre enn liksomkonkurrenten over gata. Fordi så mye av den informasjonen som nå kommer ut plutselig ikke stemmer med det dere skriver? Fordi så mange av deres nyhetssaker har blitt avslørt som løgn og foredreining de siste årene? Fordi det avsløres at alle journalister og redaktører er rødgrønne i en eller annen fargesjattering?

Det svir vel også litt at antallet journalister og medarbeidere hos de store mediehusene har blitt redusert med flere tusen ansatte de siste årene.

Fakta.no har allerede før de har varmet opp kontorstolene sine fått 8 millioner. ÅTTE MILLIONER. For hva da? Seriøst, for hva da? Å gjøre jobben deres? Den dere allerede får millioner av kroner for å gjøre?

Hvorfor må massemedia og organisasjoner på venstresiden alltid ha millioner av kroner for å i det hele tatt gjøre noe? Fritak for moms, pressestøtte, Fritt Ord-stipender osv. De lever av norske skattepenger uten å gjøre seg fortjent av det. Hadde de vært en bedrift avhengig av å skaffe kunder ville de gått konkurs.

Så, kjære statsstøttede og momsfritatte medier. Kjære lisensfinansierte milliard-giganter. Kjære rødbrillede journalister. Bare begynn å skrive sannheten. Hele sannheten og ikke noe annet enn sannheten. Ikke bruk deres personlige politiske oppfatning som ramme for hvordan nyhetene skal formidles. Ikke velg ut informasjon og fakta som skal skjules eller forvris. Ikke tilpass nyhetene til deres egen politikk. Ikke sil ut nyhetssaker som ikke passer verdenssynet deres.

Vi takler sannheten. Helt ærlig.

Jeg avslutter med å lime inn en liten snutt fra Steigan.no, en alternativ nyhetsside som er drevet av en gammel venstreradikaler, men som på kort tid har blitt større på nett enn Klassekampen.

Fra Steigan.no:

GRAVING: Det tar bare noen minutter foran tastaturet før man finner følgende informasjon som Steigan.no gravde frem. Dette er en av grunnene til at alternative medier har dukket opp. For å gjennomlyse alle sider av saken. Nå er det opp til de store mediene å vise at de har livets rett.

Relatert:

 

Share