16. september 2017 • English version

DEBATT: Krigen om nettet – hvordan Facebook, Google og Twitter sensurerer sine brukere

Dette var ment som en sak om hvordan det nye sosiale nettverket Gab, som er en konkurrent til Twitter, nå saksøker Google for å ha slettet dem fra sin nettbutikk. Dette med begrunnelse i brudd på regelen om “hatsnakk”.

Utestengelsen kommer til tross for at Gab har vært på nettbutikken til Google i mange måneder. Gab fremstiller seg som et et mer åpent og friere alternativ til Twitter. Twitter har gått omtrent amok det siste året og slettet og utestengt titusenvis av kontoer og brukere, under mer eller mindre uklare omstendigheter.

Dette har på sin side ført til at Gab har samlet inn over 1 million dollar i støtte for å kjempe mot de store ildsprutende dragene som kontrollerer det frie ordet på sosiale nettverk. Mye står på spill i utfallet av denne saken.

Men istedenfor å resirkulere selve innholdet i saken, som er litt tørt og kjedelig, (Du kan klikke på lenkene øverst og lese originalartikkelen), så bestemte jeg meg for å skrive en egen artikkel om det.

Så værsågod.

Det er ikke gull alt som glimrer, heter et gammel ordtak. Og det som ved første øyekast kan se ut som noe helt fantastisk, kan under overflaten skjule mørke og skumle sider.

Ta foreksempel Youtube. Liker du å produsere og dele videoer av katter? Da er plattformen perfekt. Du kan lage og dele videoer, samt kanskje tjene penger hvis du får nok seere.

Men skulle du ønske å lage politiske videoer, spille inn kommentarer, vise dokumentarfilmer, eller kanskje ha en debatt med interessante mennesker? Da bør du være obs på at kun sentrum/venstre-politikk er akseptert.

Se Mark Dice, som har over 1.1. millioner abonnenter, fortelle hvordan det hele fungerer.

Dette bryter ikke bare mot nasjonale grunnlover og Youtubes eget regelverk – med opprinnelige ønsker om et sted for alle – men det implementeres også under relativt vage og skumle formuleringer om “hat” eller “rasisme”. Også terminologi som “støtende”, eller “sterke ord“kan brukes for å skru av bryteren. Og da begynner det å bli glatt på isen. For hvem definerer hva som er “støtende” og “upassende”?

Og har man kommet på radaren for politisk ukorrekte eller feil meninger, da slår en rekke straffer eller begrensninger inn.

Videoene kan bli kuttet i fra å tjene reklamepenger, de kan bli begrenset i antall delinger eller de kan rett og slett miste alle muligheter for å likes, deles eller ha interaksjon mellom dem som lagde videoene og seerne.

Se Youtube-brukeren “Angry Foreigner” ta opp akkurat dette temaet i en ny video.

Og så har vi Facebook, som kan slette innlegg, stoppe delinger, utestenge brukerne fra sine egne kontoer, eller rett og slett slette hele kontoen uten forvarsel.

Twitter likeså. Man får i beste fall en advarsel eller to, før man kastes ut.

Google kan avliste søketreff for nettsiden din, begrense hvor høyt du kommer på søkeresultater og/eller kaste deg ut av app-butikken sin, hvis du skulle ha en app eller et produkt der de føler ikke “deler deres verdigrunnlag”. Det er det samme som å bli henvist ut i minus 30 grader, naken. Du overlever rett og slett ikke, hvis du har et firma eller ønsker å bedrive noen form for aktivitet på nettet.

Det har gått så langt at eierne og innehaverne av domener og registreringsselskap kan ta fra deg hele nettsiden din. Det vil si at de kan ta fra deg nettadressen og hele innholdet på nettsiden. Bare kutte kontakten og vips, alt av informasjon, tekst, bilder, videoer og produkter du måtte ha der, er borte på et blunk. Og det kan skje uten advarsel.

Og tilbake sitter du uten rettigheter eller ankemuligheter. Har du prøvd å kontakte kundesupport på Facebook, Youtube eller Twitter? De er anonyme og gjemmer seg bak “kundeteamet”. Du får verken et navn, et telefonnummer eller en epostadresse å henvende deg til. Bare et skjema. Og får du svar, så er det som regel det første og siste du får. Takk og farvel. Du har visstnok brutt en av de mange reglene, som i henhold til den “nye standarden” kan være ganske subjektive, som at du har brutt deres regel om “støtende innhold”. Men igjen, støtende for hvem? Har en anonym ansatt på et kontor, gud vet hvor, fått 10 klager på kontoen din, og vurderer det som støtende. Ja, da er det over.

Du kan klage til du blir blå i ansiktet. Du kan hyle, skrike og rope om din uskyld. Men borte er du. Mer udemokratisk eller lite brukervennlig kan det vel knapt være.

En liten forsmak på dette fikk vi Norge for et par år siden da så og si alle aviser fjernet sine kommentarfelt. Aftenposten sto for det mest spektakulære stuntet. De slettet rett og slett hele debattsiden sin uten forsvarsel. Hundretusenvis av innlegg og tusenvis av brukerkontoer ble borte over natten. Vips, uten varsel, uten informasjon. Og flere store aviser fulgte etter. Man ønsket ikke lenger lesernes stemmer. Det var for mye “hat” og “støtende innhold”. Det var en liten bris som ga varsel om den store stormen som nå kan ses over horisonten.

Over hele verden opplever nå brukere, artister, musikere, podcastere, forfattere, journalister, aktivister, komikere, politikere og faktisk hele selskaper, at de blir bundet, sensurert og slettet av de store monopolene på nettet.

Vi har alle et ansvar for at disse store og enorme selskapene både tar mer ansvar, er mer åpne med sine brukere, men også at de overholder sin jobb som monopol-selskaper, med ytringsfrihet. Man kan rett og slett ikke gjemme seg bak unnskyldningen om at man er et privat selskap og har rett til å slette og utestenge brukere – når man har et monopol.

Se Dave Rubin intervjue James Damore som fikk sparken fra Google etter å ha skrevet noe som brøt mot de moralske retningslinjene hos nettgiganten.

Når Paypal har sperret kontoen din, når CloudFlare har sperret podcasten din, når Facebook har slettet kontoen din, når Youtube har gjort det umulig å like, dele eller tjene penger på videoene dine, når Google har kastet deg ut fra app-butikken og fjernet deg fra søkeresultatet sitt, når Twitter sletter kontoen din, som du har brukt 3 år på å bygge opp med venner og kontakter.

Da kan du ikke bare gå på en annen plattform og begynne på nytt. Det finnes ingen andre Facebooker, Twittere, Youtuber eller Googler der ute. Ikke i samme galakse iallefall. Du er heldig om du når 1/1000-del av brukerne der ute. Enn så lenge.

Men det kan være i ferd med å snu. For jo lenger pendelen svinger en vei, jo hardere kommer den tilbake og slår den andre veien. Og det siste året har det skjedd noe der ute på nettet.

Gab, Hatreon, Liveleak, Vimeo, BitChute og Libsyn er relativt nye selskaper. Disse selskapene har kommet som alternativer til de store monopolene. Og nå begynner kampen, for det er “høyresiden” som dominerer den politiske delen av internett. Det er høyresiden som har utallige Youtube-show, podcaster, Twitter-følgere og aktivitet med følgere, delinger og kommentarer. Venstresiden er milevis bak både i innhold, aktualitet og interaktivitet med følgerne.

Og nå begynner høyresiden å røre på seg og etablere seg på de nye nettverkene. Bygge opp nye profiler og følgere. Enn så lenge er det bare i startfasen, men dette er kanskje det lille hullet i dammen som plutselig sprekker. Og da kan Facebook, Twitter og Youtube plutselig bli dinosaurer på nettet som fremtidige generasjoner bare vil lese om i det første kapittelet om revolusjonen av sosiale nettverk. Hæ, var det bare fire, fem store selskaper som styrte alt sammen? Litt som når bestefar kun husker NRK med antenner på taket og det var utenkelig med nettbrett og Netflix.

Tilbake til politikken.

De få venstreorienterte kanalene på sosiale nettverk som har følgere og aktivitet, har offentlig pengestøtte og/eller lisenspenger bak seg. Kommer du på en politisk aktiv organisasjon eller nettside tilhørende venstresiden som ikke har penger i huet og baken fra det offentlige? Høyresiden på nett er på sin side organisk bygd opp fra bunnen av, (grassroots som det så fint heter på amerikansk), av ideelle mennesker og organisasjoner som gjør dem betraktelig sterkere og herdet mot angrep.

Et godt eksempel på dette er Antirasistisk Senter versus Frieord. ARS mottar millioner av kroner årlig i offentlig støtte og har et dusin ansatte på fulltid. Deres aktivitet på nettet er mildt sagt patetisk, med svært lite besøk på de ulike plattformene og svært lite aktivitet mellom organisasjonen og følgerne. De oppdaterer svært sjelden på hovedsiden sin og har omtrent ingen aktiviteter eller aksjoner i løpet av et kalenderår. Uten pengene ville ingen av de ansatte eller lederen vært engasjerte i noe som helst innen antirasismen. Alt handler om å få fingrene inn i honningkrukka, også kjent som staten. (Noen som husker SOS Rasisme?)

Frieord på sin side har bygd opp en interaktiv nettside med en håndfull bidragsytere. Vår innboks er full hver dag med lenker, tips og tilbakemeldinger som videreformidles til leserne. Vi oppdaterer daglig med nyheter, er aktive på sosiale nettverk og har jevnt over høy aktivitet i kommentarfeltene. Alt dette på en brøkdel av ARS sitt budsjett. Vi publiserer leserinnlegg, har fotokonkurranser og intervjuer politikere, aktivister og interessante personer til våre artikler. Vi har egne fotografer og følger aktuelle hendelser over hele verden live gjennom vår nettside. Alt dette kun med egeninnsats og finansiell støtte fra våre lesere. (Takk til dere alle!).

Vi er bare en liten del av en svært stor internasjonal bevegelse som er bygd opp akkurat som Frieord. Vi er på alle sosiale plattformer og produserer godt og interessant materiale. Og vi har lesere. Mange lesere. Men nå har endel av oss også begynt å tjene penger på reklame og abonnenter, og det skremmer venstresiden. For de kan ikke kontrollere det fordi pengene ikke kommer fra staten. Den eneste måten man kan kjempe mot oss er sensur og total utslettelse fra det offentlige rom. Og den kampen har nå startet fra de store monopolene nevnt ovenfor. Venstresiden har mobilisert sine horder av “social justice warriors” til å bedrive klikk-horeri på alt og alle som ikke er enige med dem. Det rapporteres, anmeldes og nedstemmes uten mål og mening. Og de store selskapene føyer seg av frykt for å bli stemplet med noen av de mange skremmeordene som “hat”, “fremmedfrykt”, “rasisme”.

Når homofile jøder blir kalt nazister i den offentlige debatten vet man det er blindt raseri fra venstresiden.

Så for å fullføre argumentet og kjernen i saken. Til venstresiden; vær så snill og slutt å være så hårsåre og delikate. Godta andres politiske syn og argumenter. Godta debatt og diskusjon, selv om dere ikke er enige. Ikke forsøk å kneble, slå eller stenge ute deres politiske motstandere.

Det er bedre å møtes til debatt og gå hjem litt smartere, enn å kneble sine fiender og leve i sitt eget ekkokammer, like dum som i går.

Les Voltaire. Vi vet det er en utbrukt og sliten frase, men den er like viktig og riktig den dag i dag.

Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å si det. (Voltaire, 1694 -1778), Fransk forfatter.

Share