24. mars 2018

“I Bergen har enkelte bydeler opp mot 80-90% minoritetsspråklige barn i barnehagen”

Fra Bergens Tidende:

I en barnehage i Bergen er en gutt urolig og løper frem og tilbake fra bordet under måltidet.

De fleste barnehageansatte vil nok i slike situasjoner irettesette barnet og forklare at man sitter ved bordet når vi spiser. I den samme barnehagen er det en arabisk gutt som gjør det samme. En flerspråklig assistent forklarer at arabiske gutter er vant med å være familiens midtpunkt hjemme, og at dette er helt vanlig.

Derfor blir han ikke irettesatt, slik som det andre barnet ble. Hvordan skal man som voksen i barnehagen ta hensyn til andres kultur og tradisjoner uten å svikte plikten til å fremme likestilling og likeverd uavhengig av etnisitet, religion og livssyn? (Sitat slutt).

Slik starter innlegget fra de tre studentene ved Høgskulen i Vestfold som studerer til Bachelor-grad innen barnehageutdannelsen.

De forteller at det finnes enkelte bydeler i Bergen hvor mellom 80-90 prosent av barna er fra Midtøsten, Asia og Afrika. Hvor mange kommer fra muslimske kulturer med stamme- og klanmentalitet. Hvor mannen er overordnet både kone og barn, og hvor selv guttene i familien står over moren og søstrene sine.

Les også: Forsker: “For mye norsk kultur i barnehagene”

Disse ikke-vestlige barna kommer inn i norske barnehager hvor man har utarbeidet en norsk flerkulturell modell der “Alle barn skal behandles likt, uavhengig av etnisitet, kultur, religion, språk og livssyn”, samt med grunnsynet om at “Barnehagen skal være en arena hvor alle kulturer og livssyn kan feires og læres om, uten at det skal gå på bekostning av hvordan man behandler hverandre”.

Det oppstår dermed en kultur og religiøs kollisjon mellom den norske inkluderende og ikke-religiøse hverdagen, og barnas ekskluderende, rasistiske, homofobe, anti-kvinnelige og tungt religiøse hverdag i hjemmet. I hjem der norske verdier ses ned på og hvor vårt syn på kvinner, barn og dyrs rettigheter anses for å være mindreverdig og svakt.

Problemet har etterhvert blitt så stort at studenter som snart skal ut og jobbe i disse barnehagene har sett seg nødt til å skrive et innlegg i lokalavisen om de problemene som vil møte dem den dagen de selv ønsker barna velkommen i barnehagen sin.

Dette er et problem som ikke vil bli mindre ettersom innvandringen fortsetter til Norge, men tvertimot betydelig større. Og til slutt vil de norske verdiene og kulturen forsvinne helt for aldri å ses igjen.

Med føttene plassert i storbyen og med et hjerte for livets glade sider.

Share